Stillhet
Lysene brenner så stille
en lise i sorg og glede
skyene driver raskt og stille
mens vinden river i vårt klede
Jeg søker ofte stillheten
et pledd dekker kroppen inn
en kopp te nytes i stillheten
gyngestolen vugger kroppen min
Ordene i boken leses stille
jeg lukker mine øyne til ro
boken driver fantasien stille
og mitt hjerte vet min indre tro
Skorsteinspipens røyk svever stille
mens ilden i grua skyter gnister
værgudene er ennå stille
der den mørke himmelen brister
Tåken dekker skogen stille
dyrene egger til kamp
tjernet skimtes i det stille
på bredden nytes skrotten i damp
Barnet sover i stillhet
ynker og vrir seg i drømmen
hånden i min, hvilende i stillhet
mor nynner angsten på rømmen.
Berit Haga
2003 / 2023
We use cookies to ensure that we give you the best experience on our website. If you continue to use this site we will assume that you are happy with it.OkNo