Veien hjem

Veien hjem

På sommerfuglens vinger mine tårer faller
Det indre kaos bobler lik vulkanens indre
sterk, svak, sterk om og om igjen
kroppens trøtthet kjenner smerten kaller

Våren kommer til naturen med nytt liv
la meg drikke av styrken som rår
vil ta mitt liv tilbake, og la blomstene fredes
drikke av jordens nektar, gi lemmene nytt driv

Livet er en gave som gir og tar i evig forbunn
stundom faller en i jordens grøfter
en kjær hånd strekkes ut til meg
mine tårer renner salte inn i min munn

Kroppen rister som løvet i en stormvind
ser ikke, hører ikke stemmens hvisken
knytteneven i magen vris rundt
krampene tvinger meg i kne, jeg vil inn

Rundt i mørket jeg styres i min tvilen
kavende uten å se veien hjem
jeg søker treets fot som anker
la meg sove her, og våkne atter av bladenes kilen.

Berit Haga 
2003 /2023