Våkenatt
Mørket holder mannens øyne klare
der skogfolket tasser på stien
og fortidens skygger er en mare
hans hjertebank styres av fantasien
Sol oppgangen jager nattedragen
mosens grønne drakt skinner
fra den duggfriske blondekragen
ventende på den søkende stifinner
Mannskroppen skutter seg ennå
før solen glitrer på en trekrans
sakte glir lyset over stien nå
der grønnfargene viser sin glans
Skogen samler seg til en ny dag
minner og historie i stillhets andakt
aldringstegn i de lutende treslag
noen har allerede spilt siste akt
En håndflate stryker forsiktig
den varmende og myke mosens lin
skogen holder pusten andektig
mannens pust åndes i sitrende grin
Med ryggen ved trestammens vegg
hans øyne svir etter nattens våk
solens tak i sverdstålets egg
hver lyd river som larmende bråk
Menneskestemmer når mannen
han vet tiden er inne for brød
reiser seg og stryker pannen
men hånden ved hjaltet er stø
Landsbyen har våknet til enkle kår
barnas ringdans og søvnens grynt
kvinnene kammer sitt lange hår
- dagen har begynt.
Berit Haga
2003 / 2023
We use cookies to ensure that we give you the best experience on our website. If you continue to use this site we will assume that you are happy with it.OkNo