Våkenatt

Våkenatt

Mørket holder mannens øyne klare
der skogfolket tasser på stien
og fortidens skygger er en mare
hans hjertebank styres av fantasien 
 
Sol oppgangen jager nattedragen
mosens grønne drakt skinner
fra den duggfriske blondekragen
ventende på den søkende stifinner

Mannskroppen skutter seg ennå
før solen glitrer på en trekrans
sakte glir lyset over stien nå
der grønnfargene viser sin glans

Skogen samler seg til en ny dag
minner og historie i stillhets andakt
aldringstegn i de lutende treslag
noen har allerede spilt siste akt

En håndflate stryker forsiktig
den varmende og myke mosens lin
skogen holder pusten andektig
mannens pust åndes i sitrende grin

Med ryggen ved trestammens vegg
hans øyne svir etter nattens våk
solens tak i sverdstålets egg
hver lyd river som larmende bråk

Menneskestemmer når mannen
han vet tiden er inne for brød
reiser seg og stryker pannen
men hånden ved hjaltet er stø

Landsbyen har våknet til enkle kår
barnas ringdans og søvnens grynt
 kvinnene kammer sitt lange hår
 - dagen har begynt.

Berit Haga
2003 / 2023