«SPONTAN PERFEKSJONIST»
Jeg har ingen planer, for når jeg har en, blir det aldri slik jeg hadde forestilt meg at maleruttrykket mitt skulle bli denne gangen heller.
«Jeg er ganske nysgjerrig på hvorfor jeg valgte å male i geometrisk stil, spesielt siden jeg alltid var dårlig i matte på skolen. Kanskje det er en ironi her? Jeg føler meg ydmyk og takknemlig, men av og til tar det virkelig pusten fra meg. Likevel kan jeg ikke la være å lure på hvorfor… Kanskje det er måten jeg kan oppnå forståelse på?»
En syklus fullført
I løpet av de 18 årene (1996-2014) jeg drev med historisk inspirert klesdesign, ble badekaret mitt intuitivt utgangspunktet for det jeg skulle skape. Jeg satt i varmt vann så lenge jeg kunne, omgitt av stearinlys, røkelse og litt svevende musikk. På den måten importerte jeg designet mitt fra universets skaperstudio.
Vært her før
Det har aldri slått meg en eneste gang at jeg ikke skulle gjennomføre designet, tekstene, fotograferingen eller malestilen min slik jeg har mottatt dem. Dette får meg til å tro på reinkarnasjon. Det gjør meg glad å både føle og tenke på at jeg bærer med meg mer og mer for hvert liv jeg lever. Jeg tror dette bidrar til min utvikling, da jeg innehar en ballast og dybde både av godt og vondt.
Det ble etter hvert lite gøy å være selvlært.
Hvor skulle jeg finne de riktige elementene til de historisk inspirerte draktene? Hva skulle jeg svare når noen spurte hvor draktene kom fra? Jeg følte meg mindreverdig når jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne delta på utstillingen fordi jeg var autodidakt. Det ble enda verre da jeg spurte hva det betydde, og svaret hadde en undertone av forakt.
Holdt meg for meg selv.
Nettopp fordi jeg aldri ønsket å være en som kopierte andre, trengte jeg og måtte jeg tilbringe tid alene med arbeidet mitt. Jeg kjente ingen, og visste svært lite om hva andre designere skapte, bortsett fra de jeg møtte på messene jeg deltok på rundt omkring i Norge.
Nå dør jeg!
I årene fra jeg var 6 til jeg ble 9 år, ble jeg tre ganger operert for polypper og mandler på et sykehus i Oslo. På den tiden (jeg er født i 1962) brukte de eter som narkosemiddel, og det ble gitt med en klut over nesen fra en brun glassflaske. Denne bedøvende dritten ble til et mareritt for meg. Hver gang trodde jeg at jeg skulle dø, da det føltes som om jeg ble kvalt og en løve gapte over hodet mitt.
Når sjelen min trenger fred
Legen sa i ettertid at jeg hadde blitt utsatt for altfor mye narkose på kort tid. Jeg tror dette har bidratt til mange problemer med frykt og angst opp gjennom livet, og det har nok også påvirket min ungdomstid på en negativ måte. De som har opplevd å få eter, vet muligens hva jeg snakker om.
Så… hva har dette med design, kunst og forfatterskap å gjøre?
Jeg vet ikke, men jeg tror at jeg har mistet evnen til å ha en plan. Kanskje det skyldes at jeg alltid slet med konsentrasjonen både i skoleårene og som voksen. Jeg har opplevd «døden» tre ganger og har vært i farlige situasjoner hvor jeg ble reddet flere ganger da jeg ble eldre. Så hvorfor skulle jeg ha en plan? (De usynlige hjelperne har måttet trå til mange ganger, og jeg håper de vil være med meg resten av livet. Jeg har vært mer forsiktig de siste 15 årene.)
Jeg manglet evnen til å konkurrere med andre om jobber i ungdomstiden. Så da jeg endelig fikk hjelp av faren min til å få en jobb i Teledirektoratet, som jeg ønsket å vokse i, ble jeg stoppet av manglende ansiennitet. Dette førte til en tid med forvirring, og til slutt stoppet alt opp og endte med omskolering. Men jeg kom ingen vei i helsesektoren, som jeg ønsket å jobbe i. Så konklusjonen er nok at jeg manglet en del for å kunne bli valgt eller passe inn. Så da jeg plutselig begynte å sy og skrive en dag, helt ut av det blå, startet en ny æra for meg.
Tillit
«Jeg er utdannet av friheten og skapelsens mangfold. Kjærligheten og sjelen er med på å lage et fantastisk skaperverk!» – Berit Haga
Aldri hadde jeg trodd at jeg kunne jobbe så intensivt og være så skjerpet, og balansere så mange baller i luften samtidig. Nå var jeg fri på en måte jeg aldri hadde følt før. Kolleksjonen min vokste, og kundene kom og var fornøyde. Jeg er svært stolt av å ha tre drakter i Norsk Bunadleksikon. Jeg klarte også å samarbeide med de som hjalp meg med syingen, og jeg fungerte fordi jeg fikk skape.
Så, stoppet alt opp.
Alt har en ende, og etter 18 år ble jeg stoppet av smerte i hele kroppen på grunn av for store belastninger. Jeg jobbet ekstremt mye, hadde barn, utdannet meg som yogalærer og drev butikken min. Dessverre førte dette til at jeg i januar 2019 ble fullstendig ufør på grunn av utmattelsessyndrom og posttraumatisk stresslidelse, noe som førte til hyppige angstanfall. Takk være yoga klarer jeg i stor grad å behandle meg selv når anfallene kommer, men jeg må hele tiden være årvåken og legge merke til de tidlige symptomene.
Var dette slutten nå da?
Nei, dette er ikke slutten. Kunstnerlivet fortsatte med abstrakte malerier i akryl, noe som brakte meg stor glede. Det skjedde en dag etter at jeg hadde mottatt 11 geometriske motiver som jeg kaller «nøkler i tiden», rett før jeg ble ufør. Mens jeg tidligere brukte mange farger når jeg skapte klær, ble jeg denne gangen inspirert av de usynlige hjelperne og universet til å kun bruke tre farger: sort, hvitt og gull. Det føltes helt naturlig for meg å lytte til dette budskapet. Kanskje det var fargene på kosmos jeg ble overlevert?
Prøv en ny farge, Berit.
Ja, jeg prøvde det, men det ble bare rot og fungerte rett og slett ikke!
Høy-sensitiv
Jeg har hørt at det er noe tull, men jeg kan med sikkerhet si at jeg er høy-sensitiv, og det er slik jeg opplever min livsoppgave – å skape.
Som yogalærer har jeg valgt å bevege meg bort fra det perfekt tekniske og heller inkludere følelser og forandringer som de viktigste ingrediensene i øvelsene mine, i det jeg kaller «Stille Yin & Yang bevegelser.» Det er også slik jeg syr, maler og skriver i øyeblikket jeg lever i akkurat nå.
Modig
Det kan hende at jeg er modig, og jeg har blitt fortalt det mange ganger, men likevel føler jeg meg redd noen ganger når jeg står foran et tomt lerret. Motet virker fjernt. Men jeg står der likevel og kan gråte… eller føle en enorm lykke fordi jeg vet at noe stort kommer til å skje. Og avtalen med universet er… stå i det og ta imot budskapet slik det er, uten å korrigere det. Ha tillit til det som kommer og det som skjer.
Formidle noe
Slik jeg ser det, føler jeg at det som kommer til meg når jeg maler, formidler et budskap som skal nå ut til andre. Jeg liker tanken på at det jeg gjør kan bidra med noe, være til nytte og skape forandring for noen. Det var jo også slik med klærne jeg skapte og produserte.
Si meg, lager du healing klær?
Det er sant at folk har spurt meg om dette tidligere. Jeg husker spesielt en hendelse hvor en dame hørte stemmen min på radioen da jeg ble intervjuet på en kunst- og håndverksmesse. Hun var syk, men vi møttes igjen mange år senere, og hun var frisk og strålende. Hun fortalte meg at energien i arbeidet mitt og klærne jeg skapte hadde reddet henne. Det var et sterkt møte, og hun er også en kunstner.
I løpet av disse årene har jeg også utforsket skrivingen min. Det begynte som en naturlig utvikling fra syingen, med dikt som bare kom ut av meg og til slutt resulterte i romanen «De mystiske hjerteslagene» (2022). Som vanlig tok jeg på meg hele prosessen, da ekstern hjelp ikke var et alternativ på grunn av økonomiske begrensninger. Men jeg tenkte at hvis jeg klarte å få tre drakter inkludert i Norsk Bunadleksikon, så skulle jeg også klare å skrive en bok.
Tørket tårene
Da jeg sluttet å synes synd på meg selv og kanaliserte sinnet mitt på en sterk måte, tørket jeg tårene, søkte hjelp og ressurser på nettet, og fullførte boken. Prosessen tok sikkert rundt 7 år. Og så… var boken var ferdig! (Boken er nå under nødvendig korrekturlesing, og oversettes til engelsk.)
Takk
Skape hver dag!
Ja det mener jeg virkelig. Hva jeg enn gjør, så skaper jeg noe for det er drivkraften og den sanne gleden i livet mitt i tillegg til barna mine.
Berit Haga – kunstner